- Samarbeid vår nye konkurransekraft

Statsråd Jan Tore Sanner og ordstyrer Kristianne Storehaug

- Klyngene er viktig for norsk næringsliv særlig når omstillingsbehovet er stort. 

Det var budskapet fra flere av talerne på årets Norwegian Innovation Clusters Forum, som under tittelen ”Samarbeid vår nye konkurransekraft – klyngenes rolle” - samlet 175 deltakere i Bergen 8. september.

- Klyngene er viktig for norsk næringsliv og spiller en viktig rolle i utviklingen av nasjonal næringspolitikk. De bidrar med en kultur for samarbeid og deling. De har trukket akademia ut i næringslivet, og næringslivet inn i akademia. Dette må vi se mer av. Ikke alle steder har dette fungert like godt.

Det sa statsråd Jan Tore Sanner på Norwegian Innovation Cluster Forum 2016 som gikk av stabelen 8. september.

- Norsk politikk har i mange år handlet om å gi litt mer til litt flere. Nå må vi bli mer opptatt av dem som kan bidra med inntekter til statsbudsjettet. Her har klyngene en viktig rolle ved å bidra til sysselsetting og verdiskaping, sa Sanner.

Årets klyngeforum var det femte i rekken. Som alle bærekraftige tradisjoner må det videreutvikles, og var for første gang lagt utenfor Oslo. Hva var da et mer naturlig valg enn Bergen, der en finner èn GCE-, fire NCE- og èn Arena-klynger.

– På høy tid at dere la konferansen utenfor Oslo. Velkommen til klyngehovedstaden, sa fylkesordfører Anne Gine Hestetun i sin hilsningstale. Hun bruker ca 60 prosent av sin tid på næringsutvikling.

– Ikke tvil om at det arbeidet som gjøres i klyngene er gull verdt, sa Hestetun. 

Skrikende behov

- Vi må skape 5.000-10.000 nye verdiskapende arbeidsplasser hvert år de neste 10-15, sa Idar Kreutzer som leder ekspertutvalget for grønn konkurransekraft og pekte på at foreløpig er omstillingsbildet at konkurranseutsatt industri nedbemanner og offentlig sektor oppbemanner.

- Klyngene er viktige samspilsarenaer for å akselerere omstilling, sa Kreutzer.

Viktig rolle

- Klynger står for 36 prosent av sysselsettingen i amerikansk økonomi, 51 prosent av inntektene og 91 prosent av patentene, sa professor Christian Ketels. Selv om andelen arbeidstakere i klynger er fallende , er det ingen ting som tyder på at sterke klyngers dominans er avtakende, sa Ketels.

Christian Ketels er professor og leder av Prof. Michael E. Porters forskerteam ved Harvard Business School. Han er også president i TCI – et globalt nettverk for dem som jobber med klynger.

- Det er bedrifter som innoverer og bedrifter som omstiller seg, men forutsetningene avhenger av omgivelsene, understreket Erik W Jacobsen, partner og styreleder i Menon. Han advarte mot nasjonale strategier, som overstyrer bedriftenes prioriteringer, og understreket klyngenes viktige rolle. 

De neste ti årene vil innholdet i klyngene ha endret seg. Det viktigste vi kan gjøre er å ikke legge hindringer i veien for at klyngene utvikler seg, samtidig som vi støtter opp med tilstrekkelige midler, sa Erik W. Jacobsen.

- Vi skal ikke ha frykt for ny teknologi, men for dagens teknologi, sa Jørgen Kildahl, tidligere konserndirektør i den tyske energigiganten E.ON og Statkraft.

Han sluttet i E.On fordi han så at noe ”skjedde der ute” som han ville bruke sin tid på å lære mer om. - Det er mer interessant å revolusjonere enn å bli revolusjonert, sa Kildahl.

Big data analytics og kunstig intelligens vil forandre forretningsmodeller og konkurransearenaer, hvordan vi tenker strategi og organiserer virksomheter, samt politikk og regulering. I fremtiden vil vi måle verdens totale datamengde i ”yottabite”. Èn bite kan illustreres ved ett riskorn, og èn kilobite med en kopp ris. Èn yottabite er en kopp ris på størrelse med hele jordkloden.

- En disruptiv markedsutvikling fordrer disruptiv tenkning og handling. Det ligger store muligheter fremover for dem som har mot, vilje og evne til endring…. Også kalt lederskap. Hva er egentlig alternativet?, sa Kildahl.

Disruption ble kåret til ”Årets næringslivs-ord” i Tyskland i 2015.

I korte presentasjoner fra klynger og partnerbedrifter fikk tilhørerne mange smakebiter på hvordan samarbeid kan bidra til styrket konkurransekraft. Nærmere 2000 bedrifter og over 350 kompetansemiljøer deltar i ulike former for formelt samarbeid i klyngeprogrammets 39 klynger over hele landet.