Fra omstilling til særstilling

Mona Skaret, direktør Divisjon vekstkraftige bedrifter og klynger, Innovasjon Norge

Klyngene spiller en svært viktig rolle når Norge skal ta steget fra særstilling til omstilling. Samarbeid er en nye konkurransekraften!

I artikkelen ”Økte lønnsomheten sammen” i dette nyhetsbrevet har Menon Business Economics gjort en regnskapsanalyse av bedrifter i Arena Lønnsomme Vinteropplevelser, og konkluderer med at bedriftene har utviklet seg langt bedre enn tilsvarende næringsliv regionalt og nasjonalt.

Det samme var konklusjonen i artikkelen ”Gir økt verdiskaping” i forrige nyhetsbrev.

”Klyngesatsing gir økt verdiskaping. Det er tallenes klare tale for de klyngene vi har analysert”, sa Erik W. Jakobsen i Menon Business Economics. Han viste til at inntektsveksten for bedriftene i Oslo Medtech var hele 50 prosent høyere enn for ”medical-products”-næringen for øvrig fra 2008 til 2012, og verdiskapingen per ansatt i GCE NODE-klyngen er 10 prosent høyere enn gjennomsnittet for næringen, og dobbelt så høy som for landsdelen generelt.

At klyngen gjør en forskjell bekreftes av effektanalysen til Statistisk Sentralbyrå. Den konkluderer med at omsetning og antall ansatte de første årene øker raskere i bedrifter som er del av en næringsklynge enn tilsvarende andre bedrifter.

SSBs effektanalyse viser 13 prosentpoeng høyere vekst i omsetningen og over 8 prosentpoeng høyere vekst i antall ansatte de første tre årene bedriften er medlem av en klynge. Analysen viser imidlertid noe lavere lønnsomhetsvekst, enn kontrollgruppen.

Det er bra at SSBs analyse viser at vår satsing på næringsklynger gir effekter. Vi skal imidlertid være forsiktig med å trekke konklusjonen i slike analyser for langt. Det er mange faktorer som spiller inn, og det er krevende å isolere effektene til klyngesamarbeidet alene. Likevel er det en realitet at denne analysen føyer seg godt inn i et større bilde.

Vi har lurt på hvorfor de økonomiske effektene er synlig kun de første årene. Kanskje har det sammenheng med at bedrifter og gründere de første årene får tilgang til nye kontakter, ideer og forretningsmuligheter. De neste årene må en jobbe mer systematisk for å få effekter på bunnlinja og det er mer krevende.

Derfor er det gledelig at trykket på innovasjon internt i klyngen og på tvers av klyngene øker. Det tror vi vil gi effekt etter ”de første årene”. Ofte er det ved å kombinere kunnskap fra ulike bransjer og fagområder at de spennende innovasjonene oppstår.

Norge i omstilling er helt avhengig av at det etablerte næringslivet gjør sin del av jobben. Der kan klyngene spille en avgjørende rolle fremover. Samarbeid er en nye konkurransekraften!

I tillegg til de direkte økonomiske effektene skaper målrettet samarbeid en rekke ringvirkninger, som mer indirekte styrker konkurransekraften. Eksempelvis samarbeid om tilgang på næringsrettet utdanning ved universitet eller høgskole.

Innovasjon Norge bidrar i år med støtte til 33 klyngeprosjekt og vi ser flere og flere næringsklynger med tydelige internasjonale ambisjoner. Vårt mål er å bidra til at det skapes flere innovative klynger og næringsmiljøer, også i næringer og bransjer der man tradisjonelt ikke jobber i klynger. 

Når klyngen gjør en forskjell, har Innovasjon Norges satsing på dette området lykkes.

Artiklene i dette nyhetsbrevet viser mangfoldet i hvordan klyngen bidrar til verdiskapingen i den enkelte bedrift. Vi ser at samarbeidsarenaene er mange, kreativiteten stor, og pågangsmotet likeså.

Mona Skaret, direktør Divisjon vekstkraftige bedrifter og klynger, Innovasjon Norge - 4. juni 2015